Paul Otto Brunstad

Velkommen tilbake til en ny runde med bidrag fra min side – på min side – en side som har gjennomgått en fornyelse i det siste, av to grunner. Først et ønske om økt lesbarhet og oversikt over stoffet som presenteres. Har i den forbindelse gjort en kosmetisk endring der den kjente fresken av Rafael, Skolen i Athen (Scuola di Atene), som vi finner i Stanza della Segnatura i Vatikanpalasset i Roma, er tilbake som logo.  Rafael gir oss med denne fresken et overblikk over det filosofiske anegalleriet fra den greske antikken, og da med Aristoteles og Platon som de sentrale frontfigurene.

Den andre grunnen til omleggingen er at jeg ønsker å publisere en serie idéhistorisk foredrag med søkelys på viktige litterære tekster i vår kulturhistorie. Gjennom årene har jeg en rekke ganger fått spørsmål om å lage en litterær leseliste. Har aldri kommet så langt at jeg har gjort noe med denne utfordringen, ikke før nå – i disse krevende koronatider. Fikk lyst til å bidra i dugnaden jeg også – og da med lesefrukter jeg selv har høstet gjennom et liv blant bøker.  

Bak ønsket om å formidle noe av dette stoffet, ligger en viktig erkjennelse. Fortiden er ikke bare fortid, historie ikke bare historie, begge deler er fortsatt en del av vår kultur, og dermed en del av oss alle. Vi er for en kort periode tildelt en rolle på livets store scene, for å spille med i et spill som har vært i gang lenge før vi kom, og som vil fortsette lenge etter at vi har gått av scenen. Skal vi kjenne oss selv, skal vi forstå vår egen rolle og utforme den på best mulig måte, må vi kjenne fortiden som har formet nåtiden og som har ført oss dit vi nå er. Vi står alle på skuldrene til generasjoner før oss, generasjoner vi aldri fikk møte, men som like fullt har etterlatt seg et fundament av visdom og innsikt vi utfordres å bygge videre på.

Den merkunnskapen vi tror vi har er nok ofte bare elementer av det generasjonene føre oss for lengst har skjønt – lenge før vi en gang var påtenkt.  Studier av gamle tekster vil hjelpe oss å forstå krefter og erfaringer som har formet vårt språk og tenkning, våre kulturelle og politiske institusjoner. Slik kan vi høste visdom og klokskap som kan hjelpe oss gjennom krisen vi står midt i, men som også kan hjelpe oss å bygge et bedre og mer bærekraftig samfunn etter at krisen er over. Som Cicero, den gamle romerske tenkeren og advokaten sa det, historien er en reisefører inn i fremtiden, en mentor for nye slekter.  

Derfor, med et ønske om at noen kan ha glede av dette stoffet, i disse krevende tider, legger jeg ut en første forelesning om den gamle helten Odyssevs lange reise hjem, slik vi møter han i Homers kjente verk Odysseen.

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:The_return_of_Ulysses.gif