Slipper vi å tenke blir vi tankeløse – de gode vaners nattside

Gode vaner er energisparende og gjør livet enklere og mer oversiktlig. Rutinerte praktikere arbeider derfor langt lettere og mer uanstrengt enn nybegynnere. Det tar tid før gode vaner setter seg i unge kropper. Filosofen John Dewey minner likevel om at selv de beste vaner rommer en del problematiske skyggesider. En viktig påminnelse, ikke minst for erfarne praktikere. Hva er så Deweys anliggende?

Filosofens poeng er at vaner i seg selv er blinde og uforstående. Vanemessige handlinger gjør vi uten å tenke, observere eller huske, sier Dewey. Det er det som gjør dem så befriende, men samtidig så problematiske. Selv om vaner er helt avgjørende for sosial samhandling, læring, moralsk atferd, så er det de samme vanene som lett truer sosial samhandling, læring, moralsk atferd. Gode vaner kan undergrave vår evne til å forstå og vurdere verden og menneskene rundt oss, på en god og adekvat måte.

Vanene gjør oss litt for flinke til å takle livet. Det vi gjør av gammel vane, lukker for fantasi og følelser, undring og forvirring. Vi jobber dermed mer effektivt, men prisen kan fort være en svekket evne til å ta inn omgivelsene på en mer affektiv og fortolkende måte. Så selv om vi har et uanstrengt forhold til oppgavene og tingene rundt oss, så mister vi gradvis innsikt og forståelsen for deres egenart. Vanens makt kan virke fremmedgjørende for det vi driver på med, selv om vi er de beste, og i alle fall langt bedre enn nybegynneren.

Innøvde ferdigheter er altså ikke ensbetydende med grundigere kunnskap og forståelse. Noen ganger heller tvert om. Dess mindre nøling og usikkerhet, dess mer ubevisst og tankeløst utføres oppgavene. Slipper vi å tenke, blir vi tankeløse.

Gode vaner kan også ramme vår egen og andres sikkerhet. Aldri er man mer trygg og sikker enn når man gjør det man er flink til. Selv om det er ubeskrivelig godt å være i flytsonen, er det også der de største og mest fatale feilene kan komme. Som en av kommentatorene sa det under fjorårets Tour de France: Det er når sykelistene virkelig opplever god flyt og mestring i de krevende partiene i løypen, at de farligste situasjonene og de styggeste ulykkene skjer.

På samme måte som tekniske hjelpemidler gjør bilturen sikrere, så øker risikoen proporsjonalt. Skulle teknikken svikte, eller noe uventet oppstå som ikke teknikken hanskes med, så kan konsekvensene bli langt verre enn noen gang. Gode vaner, preget av god flyt, kan føre oss inn i situasjoner vi senere har store problemer med å komme ut av.

Så selv om gode vaner gjør livet enklere og mer effektivt, kan de også gjøre oss blinde for livet rundt oss og veien foran oss. Ofte må det uforutsette og ubehagelige hendelser til for å vekke oss fra vanens søvndyssende og uanstrengte letthet. Først når vi sporer av og plutselig står i noe vi ikke riktig skjønner hva er, vekkes tanke og refleksjon på nytt til live.

Derfor kan den erfarne praktiker, den gamle ringreven i faget, noen ganger være langt mer sårbar enn nybegynneren. Nybegynneren, med all sin usikkerhet og mange spørsmål, kan på den måten være den erfarne praktikers viktigste læremester. Her som ellers i livet står hovmod og arroganse for fall, noen ganger er det de eldste som da faller først.

(Om denne tematikken kan det leses mer om i min siste bok Beslutningsvegring –  et ledelsesproblem)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *