Mentorering og veiledning øker i betydning innenfor de fleste yrkesgrupper. I en stadig mer kompleks og uoversiktlig verden er det et stigende behov for en erfaren læremester. Spørsmålet denne fredagen: På hvilken måte skal den erfarne veileder unngå å ta motet eller gleden fra den andre, nettopp med alle sine erfaringer og all sin merkunnskap? Hvordan kan mentor som merviter unngå å fremstå som arrogant bedreviter? Den erfarnes styrke kan nemlig bli veiledningens største problem.

Boken Veiledning av nye lærere, med Kari Smith og Marit Ulvik som redaktører, løfter frem spennende nasjonal og internasjonal forskning omkring mentorering og veiledning.  Selv bidrar jeg med kapittelet Mentor som nomade. Ved å bruke nomaden som metafor, ønsker jeg å rette blikket mot holdninger og karaktertrekk som kan fremme mer enn hemme god veiledning. En av de egenskapene som nomaden må ha, og som da også en god mentor bør være utstyrt med, er det nomadiske blikket.  Nomaden som er i bevegelse fra sted til sted, og som derfor bare har et minimum av oppakning med seg, må ha et blikk for stedets egenart og muligheter. Med dette blikket vil nomaden i en hver sammenheng se det som kan gjøre hverdagen lettere og bedre. Nomaden er en askeladd som i hverdagslige ting ser det som de fastboende for lengst har sluttet å se verdien av. Det nomadiske blikket er på ulike måter søkende, oppfinnsomt, nyskapende og kreativt.

Dette bør også gjelde mentors blikk. Det spennende er at den erfarne mentor kan se seg selv som nykommer eller nomade i den yngres verden. Den yngre og mindre erfarne læreren, økonomen, legen, sveiseren eller frisøren har vært fastboende i sin egen kropp i alle år. Som alle andre fastboende har en da sluttet å se ting en tidligere så eller som en aldri har sett. Det er her mentor har en genuin mulighet til å se og oppdage sider ved den yngre som den yngre da ennå ikke eller ikke lenger ser. Der nykommeren bare ser seg selv som en håpløs og nervøs  type som opplever alt stort og truende, ser mentor et ungt menneske med gode egenskaper og ressurser som kan styrkes og bevisstgjøres over tid. Gjennom mentors nye blikk kan den uerfarne få et nytt og oppløftende blikk på seg selv og sine egne muligheter. Situasjonen kan gjennom mentors mervitende og erfaringer, gi håp og fortrøstning for fremtiden. Mentor blir på den måten også en håpsbærer for den andre.

At mentor eller veileder på engelsk kalles en tutor er ikke tilfeldig. Tutor kommer fra et latinsk ord som har betydningsnyansene å se på, betrakte, sørge for, dra omsorg for, ta seg av holde oppe. I dette ser veileders blikk som er en nøkkel til god veiledning. Blikket, ikke veileders egen merkunnskap eller imponerende CV, er det som til syvende og sist teller.  Det kan fort ende i en slags oppblåst bedreviter- holdning der alt var så mye bedre før.  Gamle triumfer skinner alltid litt ekstra i nybegynneres forventningsfulle blikk.

Det er altså dette et nomadisk blikk kan forhindre. Gjennom et slikt blikk kan begge to, både mentor og nybegynneren, oppdage nye og spennende horisonter og muligheter som ingen av dem så før de møttes. Heldig er den som får en slik mentor tidlig i sin yrkeskarriere, det vil kunne gi både mot og motivasjon for spennende arbeidsår.