Gyges ringDen svimlende følelsen som ligger gjemt i å se uten selv å bli sett, har fasinert mennesker til alle tider. Det er noe av denne usynlighetens iboende logikk som er temaet for denne ukens lille tankestrek. Usynlighet, det å være i et slags stealth- mood, utenfor alles radarskjermer, byr på utfordringer som ikke minst ledere bør ha innsikt og forståelse for. Det er denne innsikten en av litteraturens mest kjente usynlighetstekster er så full av. Den er skrevet av Platon og handler om Gyges-ring og finnes gjengitt et av Platons viktigste verker, Staten.

William Etty, Gyge og Kongen av Lydia, 1830

William Etty, Gyge, Dronningen og Kongen av Lydia, 1830

Det er Glaukon, Platons eldre bror, som forteller historien om Gyge. Gyge var en av gjeterne til kongen av Lydia. En gang han gjette kongens buskap, ble han overrasket av et kraftig jordskjelv som rystet jorden. I etterkant av skjelvet kom en skjult grotte til syne. Gyge ble nysgjerrig og gikk inn i grotten. Der fant han en bronsehest og inne i hesten en ring. Gyge tok ringe og satte den på fingeren. Noen dager senere var alle kongens gjetere samlet for å avlegge rapport. Mens de satt i møtet, snurret Gyge på ringen, slik mange gjør det i møter, og med ett var han usynlig. Han kunne se alt som skjedd, men ingen kunne se ham. En svimlende følelse av makt vellet opp i Gyge idet han forstod hvilket maktpotensiale som lå i denne usynligheten. Historien om Gyge ender da også med at han dreper kongen, tar dronningen til ekte og overtar styringen av hele kongeriket, uten at noen vet at det var han som utførte udåden mot kongen.

Utgangspunktet for denne fortellingen er en diskusjon om det karakterfaste mennesket. Vil et rettferdig menneske handle rettferdig dersom en samtidig kan være usynlig og komme unna samme hva en gjør?  Selv den mest moralske vil i en slik situasjon oppleve uante fristelser. Hvilke valg velger en å gjøre når ingen vet at en gjør det en gjør? Uten de andres blikk er det lett, slik Gyge gjorde, å falle for fristelsen til å utnytte usynligheten til egen vinning.

Gyges ring 3Platon lærer oss på dette punktet noe vesentlig, ikke bare om menneskets natur og tilbøyeligheter, men også om lederes utfordringer og muligheter. Mange ledere eier en bit av Gyges-ring. De sitter i posisjoner med innsyn i andres gjøremål, men slipper selv noe av det samme innsynet. Det er i disse mer tilslørte grensetraktene at mange ledere gjennom tidene har gått på sin livs smell. I utgangspunktet var de både moralske og karakterfaste, men i anonymitetens og usynlighetens berusende nærhet, ble de blåst overende, ikke av ytre stormer, men av sine egne indre.

Sterk skal den altså være som ikke vil utnytte en usynlig og anonym posisjon til egen vinning. Lærdommen fra Platon bør mane oss til forsiktighet i situasjoner der vi er utenfor alles blikkfelt. Vi er kanskje ringens eier, men ikke ringenes herre. De kreftene som ligger i usynlighetsringen, bør gjør at vi beskytter oss selv mot vår egen svakhet. Selv om vi i utgangspunktet opplever oss både moralske og etisk bevisste, er det lite lurt å utfordre skjebnen på dette feltet. Ting som gjøres i det skjulte, har en lei tendens til å komme for en dag, særlig på dager vi aller minst hadde bruk for det. Derfor, selv om det kan være irriterende å ha andres øye på seg, kan det likevel være noe beskyttende i det hele.