Minervas ugle flyr bare i skumringstiden, sier Hegel. Det er den gamle filosofens noe vemodige erkjennelse vi skal se litt nærmere på denne gangen. Hva er Hegels poeng? Poenget er at den viktigste innsikt og lærdom i livet, den dypere erkjennelse av hva som virkelig skjedde, alltid kommer etterskuddsvis. Først i skumringstiden, når dagen er på hell og det hele er over, skjønner vi hva vi burde ha sett, gjort eller sagt. I den blå timen høres vingeslagene fra Minervas ugle der hun kommer flygende med de siste bitene i livets mer eller mindre store puslespill.
Hegel får støtte hos Kierkegaard. Kierkegaard hevder som kjent at: livet må forstås baglæns, men må leves forlæns. Først ved reisens slutt demrer det hva man har vært gjennom. Det er som om du leser en kriminalroman, først når du kommer til de siste sidene faller brikkene på plass og du skjønner hvem morderen er. Bitene har vært der hele tiden, løsningen er på den måten ikke ny, det nye er at men ser sammenhengen mellom dem. Den franske forfatteren Georges Perec antyder det samme, det hjelper lite å stirre i dagevis på en bit i puslespillet, det er først når du slipper opp, tar et skritt tilbake og løfter blikket for å se det store bildet, at den lille biten finner sin plass.
Minerva var i romersk oldtid visdommens gudinne, ofte fremstilles hun med en ugle i hånden. Det er denne uglen som da er visdommens budbærer. De gamle romerne, og de noe yngre filosofene, minner oss om en viktig innsikt vi sårt trenger i vår egen tid. Den dypeste innsikt er avhengig av langsomhet, stillhet og hvile. Den erkjennelsen gir oss en viktig korrigering i møte med et av tidens pedagogiske moteord, dybdelæring.
Dybde i læring og erkjennelse forutsetter tid og rom for stillhet og ettertanke. Dybde finnes under oss, ikke et sted langt der fremme. Skal vi nå de store dybder, som da er under oss, må vi stå stille. Effektivitet og hurtighet fremmer det stikk motsatt, nemlig overflatiskhet og glemsel.
Hvor finnes det i dagens skole, eller kanskje alle mest hos skolepolitiskere, en forståelse for stillheten og ettertankens betydning? I dybdelæringens tidsalder har kravet om hurtig og effektivt læringsutbytte aldri vært større. Under tidens læringstrykk har Minervas ugle for lengst forlatt skolens område. Ikke mer læring, men mer tid, en langsom tid der vi kan ta et steg tilbake og la arbeidet ligge. I den ineffektive og ettertenksomme tiden, i skumringstiden, kan vi komme på sporet det store bildet og de dypere sannhetene om hvordan fagene, erfaringene og den menneskelige eksistens henger sammen. Men hvem har tid til slikt i disse travle tider?
- For mer om Minervas ugle, se mitt innlegg https://pobrunstad.no/kunnskap-skal-ikke-bare-laeres-den-skal-ogsa-baeres-om-kunnskap-uten-innsikt/
Takk Paul Otto. Dette kjenner vi oss igjen i. Når det gjelder høyere utdanning, så er det heldigvis fortsatt mulighet for ettertanke (velger jeg å tro). Når det gjelder skolene, så er det lenge siden tiden var langsom. Men det finnes håp. I alle fall er mine erfaringer med mine tre barn – to gikk på den offentlige skolen gjennom 13 år og en gikk på Steinerskolen i 13 år – veldig ulik. Det var et betydelig innslag av refleksjonsmuligheter for han som gikk på Steinerskolen. Prosjektoppgaver av lengre varighet, fordypelse i hovedfagene over flere timer i strekk og komprimerte perioder, samt en undervisningsform der kunnskapen kunne testes i praksis var alle med på å skape et levende læringsmiljø. Har alltid undret meg over at ikke den offentlige skolen har tatt mer av dette opp i sine pedagogiske idealer. I alle fall var det ingen av de to andre som var spesielt fornøyd med pedagogikken og evig testing. Og klaging på dårlig tid var en gjenganger.
Likevel – vi har alle gode muligheter for å søke mening gjennom grundig og variert kildemateriale, stille oss eksistensielle spørsmål, og prioritere annerledes med tid. Kanskje en helg i sofaen med Kierkegaard fremfor 8 timer i bil for å være halvannen dag på hytta kan hjelpe?
Som vanlig kloke betraktninger. Med tre barn som har gått i offentlig skole har vi sett hvordan tallet på læringsmål har økt. Vår datter hadde ti sider med læringsmål i norsk på ungdomsskolen, vår sønn hadde 18 læringsmål i mat og helse i 9. klasse! Når har vår yngste begynt på Steinerskolen videregående, og der har de en annen tilnærming: Få tema som man i stedet går i dybden på. Jeg tror at man slik lærer å lære.
Takk til både Hanne og Geir!
Virker som Steinerskolen har erkjent langt mer enn den offentlige, men også mange private skoler, på dette området! Underlig at Stoltenberg i sin tid som statsminister, og som gammel steinerskoleelev, ikke fikk løftet disse aspektene tydligere frem!