”Jeg følger meg så tom.” Tomhetsfølelser erfares av de fleste. Krevende perioder i livet etterlater seg en indre tomhet det kan være tung å komme ut av. Denne kommentar en oppmuntring til de som føler seg tomme blant oss, samtidig som den vil gjøre et forsøk på å nytolke tomheten i vårt eget indre.
Det spennende ved den ubehagelige tomheten er at tomheten er en forutsetning for ny fylde, glede og kreativitet. Det som er fullt, kan ikke lenger fylles med noe mer. Det er som det er. En stein fyller hele seg og lar seg vanskelig forandre, fornye eller fylle med noe nytt. Noe helt annet med en tom bøtte, den kan fylles med et nytt innhold. Men, NB, da må den først tømmes, så kan den fylles.
En tom tomt
Noe av det samme gjelder om du skal bygge et hus. Da må du først kjøpe deg en tomt. Tomteprisene nå om dagen er skyhøye. I grunnen er det svært rart, tomten du kjøper er jo ofte bare helt tom. Det er derfor den heter en tomt. Tomten er tom og det er det en tomt skal være. Er der noe fra før, ja, så må det bort. Tomten må skrelles og tømmes til der ikke er noe igjen av det som før fylte den. Så, når det er gjort, så kan en begynne å bygge noe nytt. Ingen husbygger sitter på tomtekanten og fortviler over alt som gravemaskinen og lastebilene har kjørt bort. Tomheten for tomtekjøperen er ingen trussel, men tvert om en skinnende ny mulighet.
Tomhet gir altså frihet og mulighet til å skape. Desto tommere noe er, jo flere muligheter. Tomhet som forutsetning for nyskapelse er utgangspunktet for skapelsesberetningene i Det gamle testamentet. Der skaper Gud verden av intet, av tomhet. Den tomme verden var tomten der Gud kunne reise sitt skaperverk. Tenk om Gud hadde sagt til seg selv: ”Nei, pitle meg heller, verden er jo så øde og tom, dette gidder jeg ikke.” Da hadde verden aldri blitt skapt. I stedet for å gi opp i møte med tomheten, så Gud muligheten i kaoset og dermed skapte han kosmos. Kosmos er det ordet vi har i kosmetikk og betyr noe i retning det skjønne eller vakre. Av det triste og tomme fremstod det noe vakkert og tiltrekkende, slå den!
Fornyelse og forandring , kreativitet og nyskapning forutsetter tomhet. Tomheten gjør det mulig å fylle rommet med noe av sitt eget. Det kreative og nyskapende har i denne tomheten, dette fraværet, sitt viktigste føderom. Smerten på tomhetens dag kan like gjerne være en vokstersmerte. Vokstersmerter er smerten unge mennesker kan føle i koppen når kroppen vokser som raskest. Skapelse og kreativitet er på den måten ofte og paradoksalt nok forbundet med smerte. Den blanke siden, det tomme lerretet, den utgravde tomten, det tomme huset, den nye organisasjonen, alle slike ting er forstadier til noe nytt og spennende. Og igjen, skapelse er krevende. Ja, så krevende at Gud etter bare seks dager måtte slenge seg nedpå for å hvile den sjuende dagen. Ingen grunn til å bli sjokket over at du er tom og trett, det samme var den allmektige Gud etter bare en uke på jobben! Har ikke du lov til å være trett etter mange uker og måneder med mye slit og tunge tak?
Glede og ro etter lek og moro
Det vi kan ta med oss er altså at vi ikke skal fortvile over tomheten i oss, den gir muligheter. Vi kan heller med et matt og slitent smil glede seg over det som snart skal komme. Inn til så skjer, kan en godt bare nyte tomheten og stillheten en stund til. Hvil, slapp av, nyt dagene, mulighetene ligger foran deg. Litt etter litt fylles du med nye krefter, for husk tomheten du kjenner på er samtidig rommet som gir plass til nye krefter, nytt mot og nye kreative påfunn. Fortvil derfor ikke over tomheten, nyt den, gled deg over den, så fylles livet på nytt igjen, kanskje med noe bedre enn noen gang før. Gi bare ikke opp, tomrom er mulighetenes rom!
