Klokskap – øyeblikkets kunst

Det er ikke nok å vite det rette, det kan mange, men det å handle i det riktige øyeblikket og med de rette midlene for å nå det ønskede målet, det kan bare den kloke. Dette er noe av hovedpoenget i boken Klokt lederskap. Klokskap handler om timing. Det er øyeblikkets kunst. Det er en dyd som på det nærmeste er knyttet til å kjenne det rette øyeblikket, det som på gresk kalles for kairos. Ordet kairos betyr tid, men er ikke den tid vi kan måle med klokken, det vil være kronometertid eller klokketid.  Kairos er i stedet knyttet til at tiden er moden eller gunstig. Det er den laglige tiden eller det rette øyeblikket for å handle. I et øyeblikk møtes alle trådende eller koordinatene i ett enkelt punkt. Det er det passende eller beleilige tidspunktet en kanskje har ventet på lenge. Et lite grep på det riktige tidspunktet, kan forandre hele situasjonen. Det viser at en har grepet den gyllne anledningen. Språklig henger dette sammen. Greske kairos kan oversettes med latinske opportunitas, og som gjenfinnes i engelske opportunity med betydningen anledning, sjanse eller mulighet. Det er som tilværelsen i et lite øyeblikk nøler litt, holder litt tilbake i påvente av at mennesket skal gjøre det som må gjøres. Tiden lager en liten åpning for menneskelig samhandling med seg selv. Når dette øyeblikket er forbi, lukker tidens uimotståelige strøm seg på nytt rundt det handlende mennesket.

Visdom og styrke

Kairos kan ha språklig tilknytning til det å veve. I et øyeblikk er der et rom mellom ulike sett av tråder, gjennom dette mellomrommet må veveren sende skyttelen. Som liten gutt husker jeg hvor fascinerende det var å se min bestemor veve tepper i sin gamle, slitte vevstol. Med kraft og eleganse sendte hun skyttelen gjennom den lange rekken av tråder, for så, lynraskt fange den med den andre hånden. Så trødde hun ned den store bommen, og åpningen lukket seg. Slik er det også med kairos, det er de små åpne øyeblikkene som gir rom for en handling. Drøyer en for lenge, lukker rommet seg og det er ikke lenger mulig å gjøre noe. Er en for rask, hjelper det heller ikke. Det ligger i klokskapens vesen å kunne vente og se når den laglige tiden er inne, og når den er inne og da ha mot til å handle.

Denne konsentrasjonen rettet mot øyeblikket, gir oss tilgang til det eneste punktet der vi selv kan bidra til forandring. Vi kan ikke forandre fortiden, og vi kan heller ikke med sikkerhet gjøre noe med fremtiden. Øyeblikket er vår tid. I det lille grensesnittet mellom fortidens utførte handlinger og fremtidens ennå ikke påbegynte virkelighet, kan vår tilstedeværelse gjøre en forskjell. Dette er et sentralt element i den franske filosofen Pierre Hadots tenkning. Han knytter dette til det greske begrepet prosoche, som er et sentralt begrep i stoisismen, og som betyr oppmerksomhet, årvåkenhet eller nærvær. Det latinske attentio klinger litt mer gjenkjennelig i våre ører. Menneskets bidrag avhenger av tilstedeværelse i situasjonen. Det er frihetens øyeblikk, der tiden selv et øyeblikk holder pusten, for å gi rom for menneskets medvirkning. Nåtiden er der som en gave, en presang, et grammatikkens presens eller som på engelsk, a present. Det kloke mennesket søker disse øyeblikkene for å gjøre verden bedre for seg selv og sine medmennesker. Det nytter derfor ikke bare å være flink, en må også være klok for å være et godt menneske.