Humor i ledelse er mer enn en vits, det er faktisk en viktig dimensjon ved alt godt lederskap. Humor har en fornyende og forfriskende kraft. En kraft som alt for lett fortrenges av lederansvarets alvor og dets tyngende ansvar. Desto viktigere å trekke humoren frem fra gjemselen og glemselen, ikke minst i en ledelsessammenheng.
Et løsemiddel brukes til å løse opp inngrodde overflater eller fastrustede strukturer. Humor er som et løsemiddel. Humor og den gode latteren løses stivnede strukturer og former, enten det nå er i oss selv eller i våre omgivelser. Løsemiddel og humor muliggjør forandring, Humor kan skape en bevegelse fra konvensjon til innovasjon, fra tilvante og tilstivnede former til nyskapende løsninger.
Når vi ser noen «riste av latter», er det dette løsemiddelet som er i sving. En latterkule får selv den mest høytidelige og uinntagelige fasade til å slå sprekker. I smilerynkene og den åpne latterdøren avdekkes noe av vår menneskelighet, men kanskje også noe av vår sårbarhet. Humoren gjør at vi i et øyeblikk mister kontroll. Vi mister regien i vårt liv til fordel for en kraft som henter oss ut av det tilvante og kontrollerbare.
Her aner vi noe av humorens fornyende kraft. Humor i liv og lederskap kan åpne for nye perspektiver og løsninger som ellers ville vært skjult bak gamle inngrodde vaner og prosedyrer. Humoren gjør at vi i et lite øyeblikk glemmer oss selv og vår egen posisjon. Den gode latteren bryter opp hierarkiske strukturer og fastlåste posisjoner. Latter ristes ikke bare kroppen, men vi ristes også sammen som fellesskap. Latteren gjør at ansiktet slår sprekker og gjør oss mer tilnærmelige og tiltalende, ikke minst som ledere med autoritet og makt. Følelsen av at vi står sammen, motiverer til felles innsats og mestring av nye utfordringer.
Humorens fornyende kraft rommer likevel et aspekt som vi ikke alltid er klar over. Den samme kraften som fornyer, kan også være fryktskapende. På mange arbeidsplasser og i mye lederskap kan det være det faststivnede og inngrodde som gir følelsen av trygghet, kontroll, og mestring. Siden alt er som det alltid har vært, vet vi hvordan vi skal håndtere det mest av det vi holder på med. Det å le eller se på det etablerte med et humoristisk blikk, kan derfor oppleves som en trussel, som noe som skaper frykt og ubehag. Humorens fornyende kraft virker forstyrrende. Ikke endring og frihet, men stabilitet og forutsigbarhet er den avgjørende maktbasen.
Dette kan forklare hvorfor alle totalitære systemer frykter humoren, enten i form av karikaturtegninger eller underfundige vitser og fortellinger. For en autoritær leder vil humoren være en trussel mot ens lederskap. Den innbilte allmakten forstyrres av humoren. Dermed blir lederskapet ufrivillig latterlig i all sitt oppstyltrede gravalvor.
Selv om det humørløse lederskapet utpreger seg mest i totalitære systemer, skal en likevel ikke se bort fra at det finnes spor av det samme i demokratiske samfunn, i bedrifter og organisasjoner ikke langt fra noen av oss. Ja, kanskje vi har en rem av den samme huden noen hver? Det er derfor all grunn til å ta den gode humoren på alvor i all sin mangfoldige og latterlige fremtoning.
Et flott innlegg Paul Otto. Jeg støtter deg i dine synspunkter og synes at vi må ta den gode humoren på alvor. Den gode humor styrker relasjonene mellom mennesker og kan i enkelte sammenhenger fasilitere læring så lenge den blir brukt konstruktivt. Det er vel noe forskning på humor rundt velvære og smertelindring på sykehus vha sykehusklovner og humørspredere. I utdanning av ledere bør det å bruke humor tas med på repertoaret. «Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorligt, han og hun har faktisk fattet begge deler dårlig.» – Piet Hein
hei
jeg leste med interesse din artikkel i Vårt land 29.juni 2012 , under refleksjon. har desverre somlet bort avisen, har lett etter artikkelen, finner den ikke. «tiden er inne for perspektivskifte….»
tenker å bruke noe av dette i bryllupstale, tenger den raskt om mulig.
på forhånd takk
mvh
andreas Thorsnes