Et dårlig valg er langt bedre enn intet valg. Hvorfor det? Våre valg forsterker vår virkelighet, vår menneskelighet, vår humanitet, vår ansvarlighet. Det å ikke velge gjør at andre tar styringen i våre liv mens vi selv blir værende i illusjonene og drømmene. Ved ikke å velge legges livet ut på anbud til andre eller til ”de dunkle Makter” i egen personlighet, som Søren Kierkegaard sier det. Ved ikke å velge lar en andre velge for seg og fratrer dermed som herre i eget liv. Å ve
lge er å vise respekt for seg selv som menneske, det er å velge seg selv. Kun gjennom handling vinner livet betydning, sier H. C. Andersen.
Lettheten ved ikke å velge utarmer og oppløser vår egen menneskelighet. Vi mister noe av vår egen verdighet og selvrespekt og blir diltende etter andre. For en leder er dette helt ødeleggende, ikke bare for seg selv, men for hele organisasjonen. En leder som ikke tørr å ta valg, men lar andre ta dem, sikrer seg nok retten til å kritisere andre, men mister samtidig seg selv som leder.
Det å velge rommer naturlignok muligheten for at en kan gjøre feil. Intensjonene er en ting, konsekvensene kan være noe annet. Likevel, det som står fast, også når en gjør dårlige valg, er at en faktisk har tatt ansvar og gjort noe. Derfor skal en ikke fortvile om valget viser seg å være dårlig eller galt. For nemlig, da kan en velge på nytt igjen. Storheten i mennesket er at en kan innrømme sine feil, forsone seg med andre og så gå videre. Få ting er mer beundringsverdig og fascinerende, enn når mennesker som har gått på en smell, tar ansvar, tar imot den hjelp som må til, for så å reise seg og rakrygget gå videre. Livet er nemlig ikke over selv om vi går på en smell. Nei, den genuine innsikt som feil og dårlige valg gir, kan hjelpe en til å se nye muligheter og løsninger som en aldri ville ha sett uten at en først gjorde feil.
En slik livs- eller lederstil vil ikke være uten omkostninger, ikke uten våkennetter, men samtidig, et slikt dristig liv med vågale valg er frigjørende. Det å få satt foten ned er utrolig forløsende. Ved å velge kan en puste ut, senke skuldrene og se fremover som herre i eget liv. Derfor er det noe av menneskets storhet som kommer til syne når vi tørr å gjøre valg, og ikke minst, når vi tørr å ta ansvar for de valgene vi gjør.
Det å velge seg selv på denne måten er ikke egoisme. Det er selvrespekt. En blir tydelig for sine omgivelser, en tar bolig i eget liv. Når en er hjemme i eget liv, vil andre vite hvor en bor og dermed kunne knytte nye, trygge og gode relasjoner preget av tillit og respekt.
Så lenge en lever kan en begynne på nytt igjen, gjøre nye valg. Det gir håp for fremtiden. Går det så går det, og går det ikke, ja så går det også. For uansett hva som skjer, så har en gjort det viktigste, nemlig tatt ansvar i eget liv. Det å våge å velge, det å våge å velge seg selv og sitt eget liv, frigjør og forløser krefter i ens indre, men også i det ytre. Gjennom våre valg i det godes tjeneste vil verden kunne forandres til et bedre sted å være, både for oss selv og andre.
