Arbeidslivet er i dag preget av strenge krav til regler og prosedyrer, dokumentasjon og kontroll på den ene siden og en akselererende samfunnsutvikling preget av forandring og omstilling på den andre siden. En av tidens store feilslutninger synes å være: Bare vi får regulert og kontrollert enda mer, vil det gå oss godt og vi får leve lenge i landet. Regelstyring kan gi oss den lenge etterlengtede kontrollen og sikkerheten tilbake.

Problemet er bare at verken det mest effektive overvåkningssystemet av arbeidslivet eller det mest nitidige dokumentasjons og kontrollregime, på noen måte kan garantere at vi bedre vil kunne løse fremtidens problemer. Tvert om, den nye statlige kontrollen kan nemlig bli fremtidens og demokratiets fagligste fiende. Faren er at vi i jakten på å sikre fremtiden, gjør fremtiden verre og langt mer usikker enn noen gang. En oppnår det stikk motsatte av det en i utgangspunktet tenkte seg.

Spørsmålet er da: Hvordan skal en tenke ledelsesfilosofi i spenningen mellom byråkratiets kravfulle rigiditet og situasjonens krav på fleksibilitet? Hva er kjernen i klokt lederskap i denne konflikten? Følgende kulepunkter ble lagt frem for et hundretalls fremmøtte under et seminar med tittelen Ledelse på godt og vondt som ble arrangert av Arbeidsmiljøsenteret  i Grieghallen nå i uken.

• En klok leder vet at det er viktig å kunne regler og prosedyrer, men vet samtidig at de har sine begrensinger – alt kan ikke sikres ved hjelp av regler. En god leder unngår byråkratisk og statelig hypokondri.  Denne hypokondrien arter seg som alle annen hypokondri – en spesialiserer seg på en type sykdom og dør av en annen. En sikrer seg mot en type trusler og kan alt om den, men blir til slutt slått ut av en helt annen.

• En klok leder er en tiltalende leder. Klokt lederskap er innforstått med at hver ny situasjon kan inneholde elementer en aldri har sett før. En klok leder må derfor være en tiltalende leder. En leder som er tiltalende er tilsnakkendes, en som lytter og lærer av andre. Lederskap krever ydmykhet.
• En klok leder er en kreativ leder. Fordi det uforutsette overskrider ens kompetanseområde og tidligere erfaringer, må en leder ha imaginære og kreative evner. Oppfinnsomhet er avgjørende for å finne løsninger som ikke ligger oppe i dagen.
• En klok leder tar initiativ og kan handle spontant. Siden utfallet ikke er gitt på forhånd, kan det oppstå situasjoner en ikke var forberedt på, men som en likevel må handle ut fra. Når ulykken er ute eller problemene tårner seg opp, må en ta initiativ og spontant utnytte de mulighetene som byr seg. Det er ikke vits i å gråte over spilt melk når verden er full av melkeklare kyr som en tidligere ikke så, men som blir synlige når uhellet først er ute.
• En klok leder fortviler ikke over kaos, men ser det som en mulighet. Kaos og rot kan fort åpne for muligheter som det strukturerte og velordnede ikke gav åpning for. En god leder vil da ikke fortvile overfor det som går galt, men straks være på utkikk etter hvordan denne situasjonen kan utnyttes for å føre organisasjonen videre.
• En initiativrik og kreativ leder vil også være en sårbar og feilende leder. Fordi situasjoner alltid vil innholde ukjente elementer, vil det ofte være mulig å gjøre feil. Intensjonen er en ting, resultatet kan fort bli et annet. Men det feilende kan også bli en positiv mulighet. Feil kan gi viktig lærdom og åpne for muligheter vi aldri helt trodde på forhånd.
• En god leder må kunne tilgivelsens kunst. Tilgivelsens kunst er kjernen i alt godt lederskap. Det gjør at medarbeidere tørr å handle og ta initiativ selv om de vet at de kan feile. Et slikt miljø skaper glede og pågangsmot, fremdrift og nye løsninger. Skal en våge å handle må det finnes rom for tilgivelse ellers tørr ingen gjør noen ting. Det er dette som er kontrollsamfunnets akilleshæl. Der alt gjøres om til §§§§§§§§§§, der har tilliten til menneskene i samfunnet blitt borte. Paragrafsamfunnet vokser frem på ruinene av den tapte tilliten til menneskene. Som leder må denne tilliten gjenopprettes. Medarbeidere er ikke skurker eller potensielle banditter. De fleste vil være hardt arbeidende og flinke folk som trygt kan gis tillit. De som ikke er tilliten verdig og som bryter lover og regler, kan rettssystemet ta seg av.

Konklusjon: Vi trenger regler, dokumentasjon og prosedyrer, men det er bare halve jobben. Resten handler om å utøve klokskap i møte med det vi ikke kan vite på forhånd. En trenger derfor ledere som tillitsvekkende, tiltalende og tilgivende og som stoler på sine medarbeidere. Vi trenger årvåkne og dristige ledere som ikke lar frykten få styre. Ledere som tar opp kampen for et friere samfunn. Ledere der kreativitet og nyskapning, initiativ og oppfinnsomhet, kombinert med ydmykhet og respekt, fremmes og næres.