Bor du lenge på en plass blir du til slutt blind for stedets egenart. En besøkendes blikk kan på ny hjelpe deg å se det du for lengst har sluttet å se. Gjennom den fremmedes øye kan du oppdage egne verdier og muligheter på en ny og klarere måte. Som voksne har vi bodd lenge i vår egen kropp. Det gjør oss ofte blinde for viktige sider ved oss selv. Noe har vi sluttet å se, andre ting har vi kanskje aldri sett. Blindflekker og skjulte talenter er tematikken for dagens lille tankestrek.

Min mormor fra Nord-Norge hadde et eget ord for fenomenet, hun sa ofte: ”et fremmed øye ser nøye”. Med det mente hun at en fremmed ofte ser tydelig det en fastboende har sluttet å se. Dette gjelder ikke bare på det geografiske området, det gjelder like mye særegenheter ved organisasjonskulturer og arbeidsfellesskap som det gjelder enkeltindividers personlighetstrekk. Et overflatisk blikk kan lodde dypere enn et tilvant og øvet blikk. Dette gjelder også skjulte talenter hos andre. Mange ganger kan den som har et talent eller en god egenskap, selv være den siste som oppdager det. Noen oppdages det dessverre aldri.

Øyemor er et annet spennende begrep, også dette fra Nord-Norge. Uttrykket stammer fra jordmødres praksis i rammene av Finnmarksviddas karrige og krevende omgivelser. Øyemor er navnet på jordmoren som den første som får øye på barnet som fødes. Ordet betegner i bokstavlig forstand et fødselsøyeblikk. Øyemoren får et helt spesielt forhold til barnet som fødes, siden hun hjelper til å forløse barnet til et selvstendig liv. Jeg ble klar over uttrykket gjennom boken Øyemor : fødselsfortellinger fra Sápmi og som skildrer kvinners og jordmødres fortellinger om svangerskap og fødsler fra Sameland eller Sámpi som det heter på samisk. (Takk til en av forfatterne som gav meg boken under et foredrag i Tromsø!)

Ordet øyemor har fascinert meg lenge, og jeg har tiltatt meg å bruke begrepet i en litt ny sammenheng. Talenter må oppdages og forløses for å kunne utvikles og brukes.  Øyemor, slik jeg tenker det, kan da betegne den som i et ungt menneske eller hos en kollega eller student, for første gang ser de egenskaper eller talenter den andre bærer på. Alle trenger vi et fremmed øye som kan se nøye, en øyemor som kan hjelpe oss til å se og forløse det beste i oss selv.

Tenk om vi alle kunne fungere som jordmødre for hverandres talenter og muligheter? Jeg har noen øyemødre i mitt liv, noen som en gang så meg og oppmuntret meg til å tro på meg selv og mine egne muligheter. Jeg gjemmer disse mine øyemødre i mitt hjerte, og tenker med glede tilbake på hva de sammen har betydd i mitt liv. Det er mange unge som lever under karrige og krevende sosiale og kulturelle kår nå om dagen. De trenger virkelig en øyemor, en som kan være fødselshjelper og jordmor når det gjelder både selvrespekt og muligheter. Noen som kan oppmuntre dem til å finne, utvikle og bruke sine talenter.  På den måten er øyemoren fra Finnmarksvidden et forbilde for nye sokratiske jordmødre og andre gode talentspeidere som får frem det beste i andre mennesker. Du, nå også som øyemor!