Livet i dagens samfunn innebærer en vedvarende kamp om å bli sett. I denne kampen opplever nok stadig flere seg oversett. Her er det ikke bare de usynlige og oversette som sliter, selv de seirende i denne visuelle kampen opplever synlighetslivet slitsomt og krevende. Blikkets betydning i vår kultur krever ytterligere utdypning. Selv om det er øye-blikket det gjelder, tar det lenger enn et øyeblikk å forstå dets betydning.

Usynlighet har noe av dødens karakter over seg. Dette er et sentralt tema i Ralph Ellisons bok Invisible Man fra 1952. Den handler om en afroamerikaner som ingen legger merke til, som ingen ofrer et blikk. Opplevelsen av usynligheten truer hele hans eksistens som menneske. Noe av den samme tematikken finner vi i Tove Janssons bok Det usynlige barnet fra 1962. Ninni er jenten som opplever omsorgsvikt hos en tante som aldri ser henne som den hun er. Først når hun møter Mummi-trollene og deres omsorg, blir hun gradvis mer og mer synlig.

Blikkunderskuddet er nærværende på alle nivåer i samfunnet. Dette forsterkes ved at usynligheten rommer en trussel om ikke å være til. Mens det å bli overvåket for George Orwell var et mareritt, har Big-Brother konseptet for mange unge blitt en livgivende mulighet. I samme gate ligger det faktum at Se og Hør har blitt et av tidenes største ukebladsuksesser. Jeg blir sett og hørt, derfor er jeg til.

Kampen om andres oppmerksomhet har eksistensielle overtoner. Det gjelder ikke bare for personer. Synlighet er blitt mer og mer nødvendig for å holde en sak, et engasjement, levende over tid. Usynlighetens logikk gjelder både produkter og medietilbud, det gjelder politikere og kulturarbeidere, det gjelder enkeltsaker av internasjonalt format og det gjelder den enkelte av oss.

Makt, betydning og posisjon handler i våre dager om evnen til å fange andres oppmerksomhet. Saker, hendelser eller personer som ikke oppnår sendetid eller spalteplass, forsvinner ut av den offentlige bevisstheten. Selv de verste katastrofer, den mest hensynsløse krig, forsvinner i usynlighetens oppløsende kraft. Out of sight, out of mind.

Denne innbitte kampen har sin pris. Flere og flere rammes av tretthet og utmattelse. Det gjelder ikke bare barn og unge. Stadig flere politikere, næringslivsledere, idrettskjendiser, kulturarbeiderne  bærer preg av kampen om andres blikk. Felles for alle er at synlighetskampen tapper en for menneskelige ressurser. Kampen om å bli et synlig menneske undergraver samtidig ens menneskelighet. En taper seg selv i det en må ta stadig sterkere virkemiddel i bruk for å få oppmerksomhet. Til slutt er det snart ingen som verken orker å se eller høre noe som helst. Den største faren er likevel at den som bare lever i andres øyne har vanskelig for å leve i egne øyne.

I lys av øye-blikkets betydning for våre liv, ble  møtet med den Arnonittiske velsignelsen i Det gamle testamentet et vendepunkt i mitt liv:

Herren velsigne deg og bevare deg.

Herren løfte sitt ansikt på deg og være deg nådig.

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Freden i dette øye-blikket gir mot og frihet til å leve som menneske, også når en for et lengere eller kortere øyeblikk må klare seg uten andres blikk.